The Dog pAge

http://www.fuzzlogic.com/lunakafe/moon22/no22.php

Cover Dog Age
As It Were
Voices Of Wonder

This is a sort of reunion album. Dog Age, five or six boys from Oslo, made two albums in the early 1990s (also released by Voices Of Wonder). They got together again around 1995 and here, finally, is the result of their latest efforts. Dog Age means psychedelic pop music in the British tradition. Their first album sounded a lot like a group called The Beatles from 1966 or 67, too much if you asked me at the time. The second fared better and As It Were even more so. Only Harm reminds me especially of those fab four. It sounds like most tracks off the Revolver album cramped into one song, She Said She Said and Tomorrow Never Knows in particular. And believe me, it's a gem! One of the highlights of the album. Well, there is one more great Beatles soundalike song complete with mellotron, Penny Lane-trumpet and all. It's called Cheese And Onions and sounds even more like The Rutles, another Liverpool band with a career quite similar to that of their slightly more known colleagues. In fact it's by Neil Innes, who played a major role in The Rutles (and also Bonzo Dog Band, but that's another story).

But we're in for much more. Of the 20 tracks, about five and a few song beginnings or endings are psychedelic effects and jokes, like backward recordings, chaos and a funny poem called The Poet Is In A Foul Mood, written and read by an old hippie on tranquilizers. Most of the rest is pure pop with strong melodies that won't tire you the fifth or tenth time you hear them; if you enjoy pure pop, that is. There are some nice keyboard playing here & there (harpsichord, strings, etc.), but the guitar-work and -sounds alone makes it worth while to check out the album.

The lyrics don't seem to be the main issue for the band. Some of them look like play of words or stream of consciousness in the psychedelic tradition; check out Ferry-go-round and Alderman Violet. Others are dealing with broken or non-working relationships, though the protagonists of those songs don't seem to care too much. Hello I'm Gone, Moan and Very Bad are in fact merry and the last two in particular are really beautiful, too. Very Bad has a great, simple and irresistible chorus with vocal harmonies and all, straight out of the British Isles of 1967. It's by far the most uplifting song I've heard this summer, and it would've been a big hit if the world was just.

The cover of As It Were has a lot of mackerels spread about. Mackerels around the Norwegian coast mean warmer sea temperature and summer. As It Were has been a very nice companion during my summer holiday, and I guess it will do fine during cold winter nights, too. It's Dog Age's best album so far. Let's hope it's not their last!

http://www.stud.ntnu.no/~sarath/musikk.html#DOGAGE

DOG AGE - As It Were ( Voices Of Wonder )

DOG AGE er ute med sitt tredje album på åtte år, og må regnes som veteranene i norsk pop-psychedelia. Det er ikke overraskende ingen revolusjonerende utvikling siden sist, men de er fortsatt stilsikre i sin formidling av fordums dager psychedelia. Mange fiffige instrumenter tas i bruk, materialet er til dels sterkt og det er forholdsvis lite tøys å spore. Problemet oppstår nettopp når de overdriver og forsøker å være morsomme. Dette trekker litt ned, men stort sett er det gode låter fremført på en fornuftig måte som kjennetegner plata. Lyden kunne vært ennu varmere, men det er vel kun et spørsmål om smak. En låt som Cheese&Onions minner vagt om Oasis, men Dog Age er mer lekne og spennende, de forsøker heldigvis å være sjarmerende fremfor tøffe. Nybegynnere på 60-tallet bør ha mye å hente her. Musikkhistorien slår i mot deg, tonen er lys og gjør at dette kan bli en meget fin sommerplate.

- BU -

http://www.studentavisa-hugin.no/9807/m-cder.htm

Dog Age
«As It Were»
Voices of Wonder

Hvor langt kan man plagiere Beatles uten at resultatet blir patetisk ? Veldig langt dersom man stoler på Dog Age. Sekstitallsflørtingen har ingen grenser på plata «As It Were,» og tittelen mer enn antyder at det meste var bedre før. Musikken var i hvert fall bedre før, og det er vel derfor bandet stjeler fra Beatles, Byrds og tidlig Pink Floyd uten å skjemmes nevneverdig over det. Lettvint psykedelisk pop med søte melodier og genuin sekstitallslyd er rammen, og bandet er i alle fall gjennomførte i sin plagiering. Plata er bra nok den, med den kommer nesten tretti år for seint til å ha noe å viktig å tilføye. Jeg setter heller på Revolver igjen.....

Øyvind Berekvam

Dagbladet 05.06.98

Dog Age
«As It Were»
[Voices of Wonder]

Dog Age jubilerer med 60-tallspop som sjarmerer. (Terningkast: Fire)

Oslobandet debuterte for ti år siden med plata «Good Day», og fulgte opp i 1990 med «Sigh No More». Så forsvant Dog Age, men for å oppstå med en cd og én konsert (Mir i Oslo 28. april) våren 1998.

Bandet er lykkelig fortapt i søt, naiv beatlespsykedelia. «As It Were» inneholder popmelodier som sitter lett i øret og som er produsert og detaljkrydret med det som var pop for 30 år siden.

Av Anders Grønneberg

Natt og Dag (Mai-98 (?))

Dog Age: As it were (Voices of Wonder)

Et slags Oslo-comeback det her, og et meget godt sådan. Dog Age ga ut to plater god ny-psykedelisk pop ved starten av nittitallet. Nå er de tilbake, litt bedre til å spille, og med bedre låter. Britisk sekstitall på sitt mer absurde (og obskure) er hva som ligger Dog Ages hjerte nærmest, men vi kan like greit nevne The Beatles. Vimsete, tidvis sær, men alltid melodiøs popsike - det er noe av det beste som finnes.

Det er like godt som te og kjeks. Og dét er godt.

AV (Audun Vinger)

Tilbake

The Dog pAge — laget av/designed by Hansens Imperium